Hjelp! Vi har blitt døvblinde

Mister Lee viser en av deltakerne hvordan ledsaging av døvblinde lett kan la seg gjøre.

Mister Lee viser en av deltakerne hvordan ledsaging av døvblinde lett kan la seg gjøre.

Nesten like mange ganger som spurvene fløy ut og inn av kurslokalene understreket Håkon Lie at døvblindhet er veldig individuelt.

Etter tre dagers maraton med kurs om døvblindhet begynner Håkon Lie fra Signo døvblindesenter i Andebu å kjenne det.  Hele 19 forelesningsrunder med innlagte praktiske øvelser, kun avbrutt av korte tepauser og lunsjer med lokale godsaker som blant annet maisstappa «nsima» med konsistens som en middels sprettball – en av Håkons nye favoritter.

Men nsimagrøten har bare vært en av energikildene til Lie, eller mister Lee som han kalles her nede. For responsen fra deltakerne som kommer både fra Malawi og Zambia har mildt sagt vært overveldende.

Klar, ferdig, gå! Alle kursdeltakerne gikk prøve både å være døvblind og ledsager.

Klar, ferdig, gå! Alle kursdeltakerne gikk prøve både å være døvblind og ledsager.

– Du har forandret min holdninger helt. Før tenkte jeg ikke på at døvblinde hadde behov for spesiell tilrettelegging, men nå ser jeg alt på en helt nye måte, sa Sammuel  Mandauka, spesialrådgiver i Malawis undervisningsdepartement.

– Jeg trodde ikke det fantes døvblinde før jeg kom hit. Jeg har nok møtt noen, men jeg har bare sett hørsels- eller synshemmingen, sa Pamela Syacika Mbouto, lærer for døve og blinde i den offentlige skolen i Lusaka Zambia.

Samuel Mandauka viser hvordan man kan la den døvblinde få se på et tre.

Samuel Mandauka viser hvordan man kan la den døvblinde få se på et tre.

I tre intense dager har de sittet på hvite og blå hageplastikkstoler med til sammen 15 deltakere. De har lært hva døvblindhet er, hvilke behov en døvblind har for tilrettelegging og kommunikasjon. Og mens en spurvefamilie har flydd ut og inn til sitt rede i taket på konferansesalen har mister Lee nesten like mange ganger presisert hvor viktig det er å forstå at døvblindhet er individuelt.

Bind for øynene er "buff" for øynene og denne kommer trydeligvis fra Signo.

Bind for øynene er “buff” for øynene og denne kommer trydeligvis fra Signo.

Aller mest respons, i følelsesregisteret fra frykt til glede, har det vært på de praktiske deltakerne. Det var litt av et syn å se 15 afrikanere forsøke å presse seg inn ei trang dør utstyrt med  Signo-bind for øynene. Senere ble det både bind, ørepropper og øreklokker – noe som gav en smak på døvblindes verden. Halvparten av deltakerne debuterte som ledsagere for de «døvblinde».  Stille som mus gikk de ut av konferanserommet, to og to, arm i arm  – ingen hadde fått instruksjoner, her handlet det bare om å prøve seg frem.

Uten syn og hørsel.

Uten syn og hørsel.

Det gikk uten knall og fall, men med sterke tilbakemeldinger.

– Jeg hadde følelsen av at jeg skulle føres bort og blitt drept, sa en.

Noen gikk langt inn i sin egen verden allerede fra starten av.

Noen gikk langt inn i sin egen verden allerede fra starten av.

En annen følte seg totalt overlatt til seg selv, ledsagere opplevde at det var umulig og kommunisere, de fleste var totalt desorientert da de fikk tilbake syn og hørsel. Senere delte mister Lee rundhåndet ut korrekt ledsagerteknikk, faglige råd og veiledning.

Dette viser hvor mye Signo har å bidra med. I Malawi har søster Emma en døveskole og det drives et bistandsprosjekt blant unge funksjonshemmede. Men utover det er det ganske blankt. I Zambia finne det null kompetanse og null tilbud til døvblinde. Håkon Lies kunnskaps- og kompetanseoverføring fra Signo er unik i denne settingen.

Hilsen Øyvind Woie, informasjonssjef i Signo

Leave a Reply