Sterke mødre på Mothers Day

Det er morsdag i Malawi i dag! (15.10.2013) (Gratulerer til alle mødre alle steder! Hva passer vel da bedre enn et intervju med to sterke mødre som har barna sine på Chisombezi?

Elita Kaiya Mlauzi og Lucy Phiri er to av foreldrene som har døvblinde barn på er elever på Chisombezi. De to er ressurser for sine egne barn og ressurser for Chisombezi. Jeg møtte Elita første gang i mars 2008 når Søster Emma og jeg besøkte familien i Area 24 i Lilongwe. De hadde et barn som var høyt elsket, men som også gav familien mange utfordringer. Agathe, den lille vakre jenta som jeg har skrevet om flere ganger ble identifisert som døvblind denne dagen i mars for over fem år siden. Siden den gang har mye endret seg i livet for hele familien.

Lucy and Elita
Lucy Phiri til venstre og Elita Kaiya Mlauzi – Gratulerer med morsdagen!

Lucy Phiri fikk først høre om Chisombezi for to år siden. Familien hennes bodde et godt stykke nord for Lilongwe og de hadde en sønn som de ikke klarte å kommunisere med, og som levde en isolert og ensom tilværelse. En lærer på en skole for døve hadde hørt om Chisombezi og anbefalte Lucy å ta med Isak til skolen og til Søster Emma. Isak ble identifisert som døvblind, og fikk umiddelbart tilbud om plass på Chisombezi.

Det var en vanskelig prosess for disse sterke mødrene å skulle sende barna sine til en skole som lå langt unna. Ville dette være bra for dem? Ville de være trygge? De valgte å stole på Søster Emma, og sendte både Agathe og Isak til skolen. Den ene noen år før den andre.

– Det var godt å se at vi ikke var alene. Vi trodde vi var de eneste som hadde et slikt barn. På Chisombezi fikk vi kontakt med andre foreldre, og kunne snakke sammen.

Det viste seg utfordrende for begge disse mødrene å ha barna sine langt borte. Da Elita fikk jobb som lærer i Dedza fikk familien mulighet til å flytte fra Area 24, et område preget av fattigdom. Med dette halverte hun avstanden til Agathe og til Chisombezi, og kunne besøke Agathe oftere.

Nå har familien flyttet til Blantyre for å være helt nær skolen slik at de kan besøke jenta si akkurat når de har lyst til det. Lucy og hennes familie har også flyttet nærmere Chisombezi, men har fortsatt et godt stykke å reise fra Balaka, omtrent 13 mil fra Chisombezi. Lucy ønsker også å kunne flytte enda nærmere.

De forteller begge om hvordan de ser at barna deres har fått helt nye muligheter. Nå kan de gjøre så mange ting helt selv!

– Husker du hvordan Agathe ikke klarte å spise noen ting når du besøkte oss? Nå spiser hun selv, hun er flinkere til å gå, og jeg ser at hun har det bra! Hun er hjemme i feriene, men mot slutten av ferien vil hun bare komme tilbake til Chisombezi og være sammen med vennene sine, forteller Elita.

Lucy smiler og forteller hvordan Isak nå kan stelle seg selv, hvordan hun klarer å kommunisere med Isak på tegnspråk, og at han har fått mange venner hjemme i Balaka som han er sammen med i feriene. Hun forteller at de får besøk fra Chisombezi to ganger i løpet av ferien for å få oppfølging og hjelp til å fortsette å gjøre alle de tingene som Isak har lært på skolen.

Begge mødrene er veldig takknemlige for det som Chisombezi har betydd for barna deres. Jeg møter de når de deltar på en organisasjonsgjennomgang av Chisombezi. De ønsker være med på å utvikle Chisombezi videre, og kommer med viktige synspunkt fra foreldrenes perspektiv.

Hilsen Kenneth Verngård, rådgiver i internasjonal avdeling

Leave a Reply